Norsk litteraturkritikk

Kilder

Grunnlaget for bibliografien

Hentet fra: ”Appendiks. Bibliografisk database. Beskrivelse og bruk”. Norsk litteraturkritikks historie 1770-1940. Bind I: 1770-1848. Red. Edvard Beyer m.fl. Oslo, 1990

Kildene kan deles inn i fem hovedkategorier: 

1. Jens Braage Halvorsens Norsk Forfatter-Lexikon, Kra. 1885-1908,
2. Reidar Øksnevads avisbibliografier,
3. andre bibliografier,
4. aviser,
5. tidsskrifter.

(1) J.B. Halvorsens Norsk Forfatter-Lexikon 

er den største og viktigste enkeltkilden. I løpet av forprosjektet ble Halvorsens seks bind gjennomgått i sin helhet og viste seg å romme henvisninger til drøyt 5500 bokomtaler. Dette var det første som ble innmatet i basen – høsten 1980.

(2) En annen viktig kilde er Øksnevads avisbibliografier:

Dagbladet og norsk litteratur 1869-1910, Verdens gang og norsk litteratur 1868-1910, Social-Demokraten og norsk litteratur 1886-1923, Tidens tegn og norsk litteratur 1910-1930, Oslo 1952-1956. Dessuten Dagbladet og norsk litteratur 1911-1930, upublisert (1958) NA’s håndbibliotek, 620 s.ms.

(3) Opplysninger om kritikker fra følgende bibliografier er registrert:

• T.M. Andersen: Garborg-litteraturen 1866-1942, Oslo 1943-45.
• W. Dahl Kristian Elster. Fra det moderne gjennombrudds tid, Bergen 1981.
• H.G. Dahl og A.C. Melhus: Sigurd Christiansen, Oslo 1961.
• K. Haukaas: Olav Duun og bøkene hans, Oslo 1954.
• K. Haukaas: Samtiden. Innholdsliste for årgangene 21-53, 1911-1942, Oslo 1942.
• K. Haukaas: Tarjei Vesaas. Ein bibliografi, i E. Beyer m.fl. (red.) Tarjei Vesaas 1897-20. august 1967, Oslo 1967, s. 95-162.
• H. Lie: i Katalog over H.E. Kincks etterlatte papirer, Universitetsbiblioteket i Oslo, ms.4, 1685 [sic].
• L. Mæhle: Kristofer Uppdal om dikning og diktarar, Oslo 1968.
• A. Thuesen: Bjørnson-bibliografi I-V, Oslo 1948-57.
• A. Østby: Knut Hamsun – en bibliografi, Oslo 1972.
• Dette skrev kvinner: Bibliografi over norske kvinnelige forfattere med debut før 1931, Statens Bibliotekhøgskole, Oslo 1984.
• Bibliografier fra følgende avhandlinger er gjennomgått:
• E. Beyer: Hans E. Kinck; livsangst og livstro, I-II oslo 1956, 1965.
• B. Brekkan: Anders Krogvik – litteraturkritikeren og littteraturhistorikeren, Universitet i Oslo 1981.
• G. Haugsbakk: Litteraturkritikk i Socialdemokraten/Arbeiderbladet 1920-35, Universitetet i Oslo 1983.
• H. Noreng: Nils Kjær. Fra radikaler til reaksjonær, Oslo 1949.
• H. Skottene: Kristenfolket i møte med skjønnlitteraturen. En undersøkelse av litteraturkritikken innenfor den kristelige offentlighet med særlig vekt på Eivind Berggravs kritikerskap, Universitetet i Oslo 1983.
• O. Sandvik: Litteraturkritikk i dagbladet Dagen 1919-1940, Universitetet i Oslo, 1984.

Tre hovedoppgaver og en licentiatavhandling som ble til i tilknytning til det kritikkhistoriske prosjektet er nevnt ovenfor, i tillegg kommer ytterligere 34 hovedoppgaver med utfyllende eller korrigerende opplysninger til kritikkbibliografien. De dekker en lang rekke forfattere, kritikere og publikasjoner fra 1814 til vår egen tid. Fortegnelse over kritikkhistoriske arbeider fra prosjektperioden finnes i en egen bibliografi bakerst i dette bindet (Norsk litteraturkritikks historie 1770-1940. Bind I: 1770-1848. Red. Edvard Beyer m.fl. Oslo, 1990).

(4) Aviser som er systematisk gjennomgått:

• Aftenposten – 1890-1905.
• Aftenbladet – 1855-1867.
• Arbeiderforeningernes Blad 1849-1856.
• Dagen 1919-1940
• Gula Tiden – 1904-1918.
• Illustrert Nyhedsblad 1851-1866.
• Stavanger Aftenblad – 1894-1896.
• Tiden 1850.

(5) Tidsskrifter som er systematisk gjennomgått:

• Folkets Røst – 1850
• Impressionisten – 1886-1887
• Kringsjaa – 1893-1909
• Norsk Tidsskrift for Videnskab og Literatur 1847-1852
• Nordisk Universitetstidsskrift 1854-1864
• Nylænde 1887-1916
• Nyt Tidsskrift 1882-1887
• Samtiden – 1890-1910 [senere supplert til 1979]
• Syn og Segn – 1894-1899, 1902-1920
• Den Norske Folkeskole – 1852-1872

I tillegg kommer gjennomgang av et stort antall enkeltkritikeres produksjon i ulike publikasjoner.

Databasen rommer opplysninger om litteraturomtaler i ca. 1400 ulike publikasjoner. 1625 forskjellige forfatteres verker er omtalt av 2335 kritikere som skrev under navn eller er identifisert av bibliografene, og et ukjent antall som ennå er anonyme. Antallet litterære verk som er omtalt er i alt 4560. Men det betyr på ingen måte at databasen utgjør noen komplett dokumentasjon av norsk litteraturkritisk virksomhet fra 1770-1930-åra. Graden av dekning varierer på flere måter.

Halvorsens forfatterleksikon dekker først og fremst perioden fra 1814 til 1880. Bind I, A-B, kom ut i 1885, og rommer noen opplysninger om bokomtaler etter 1880. Bind 2, C-H, kom ut i 1888 og dekker et noe større tidsrom enn bind 1. Bind 3, I-L, bind 4, M-R, bind 5, S-T, og bind 6, U-Ø (A står i bind 1 som AA), kom ut i henholdsvis 1892, 1896, 1901 og 1908, de to siste ved Halvdan Koht, og dekker gradvis større tidsperioder under de respektive bokstaver. Dette medfører at 1800-tallskritikere og forfattere med etternavn sent i alfabetet har flere forkomster enn jamngamle kolleger med etternavn tidlig i alfabetet: kritikkvirksomheten økte kraftig i løpet 1880- og 1890-åra, og denne økningen er i liten grad reflektert når det gjelder navn som forekommer i de to første bindene.

Etter Halvorsen har det dessverre ikke vært noen Halvorsen. Det har vært umulig for oss å gi noen fullstendig dekning der hans forfatterleksikon er ufullstendig. Men en del av våre øvrige kilder supplerer Halvorsen – også innenfor leksikonets dekningsområde, og det gjør at databasen gir en breiere dekning.

1800-tallet er relativt fyldigere representert enn 1900-tallet. Basen har riktignok flere opplysninger om 1900-tallet enn 1800-tallet, men færre i forhold til det totale antallet publiserte kritikker.

Når det gjelder 1900-tallet, hviler kritikkregisteret tungt på Øksnevads avisbibliografier. Dette gjør at materialet blir forholdsvis hovedstadspreget. Vi hadde vyer om at materialet vårt skulle gi et representativt bilde av forholdet mellom sentrum og periferi. Så langt kreftene og tiden, dvs. pengene, rakk, forsøkte vi å innhente ny informasjon via bibliografier og eget detektivarbeid ved mikrofilmapparatet. Men vi må konstatere at databasen nok egner seg lite til å måle den litteraturkritiske virksomheten i pressen utenfor Oslo med statistisk pålitelighet, og like lite til å vurdere forholdet mellom Oslo-kritikken og kritikken i andre aviser. Det databasen imidlertid gir en pekepinn om, er at aktiviteten i disse avisene var langt større enn det som kommer til syne her; den brede dekningen utafor hovedstaden av de forfatterskapene som er dokumentert i egne bibliografier tyder på det. Den generelle dekningen på 1900-tallet blir dessverre også gradvis mindre fullstendig jo nærmere 1940 man kommer. Videre registrering vil så vidt mulig bli fortsatt ved Institutt for Nordisk språk og litteratur ved Universitetet i Oslo.

Tidsskriftene er bortimot fullstendig registrert hos oss. 

Prioriterte oppføringer i nyere tid

Prosjektet Norsk litteraturkritikks historie 1870-2000 har ikke hatt mulighet til å registrere all litteraturkritikk publisert i Norge etter det moderne gjennombrudd, selv om det kunne vært ønskelig. Det nye prosjektet har prioritert enkelte eksemplariske tidsskrifter, forfatterskap og aviser i avgrensede tidsrom. I verket Norsk litteraturkritikks historie 1870-2010 (Universitetsforlaget 2016) har vi kalt slike eksempler for noder, inspirert av nyere internasjonal historiografi. I databasen vil man kunne finne:

• litteraturkritikk i Samtiden 1890-1979 og 2013-2014
• litteraturkritikk Vinduet 2008-2010
• resepsjon av Fjodor Dostojevskijs verk i norske aviser og tidsskrifter
• resepsjon av Gunvor Hofmos lyrikk 1946-1971
• resepsjon av Isabel Allendes romaner (oversatt) i norske aviser 1984-2014

Hovedoppgaver med tilknytning til kritikkhistorie-prosjektet levert ved Universitetet i Oslo 1977–1985 (emne-kronologisk rekkefølge)

Hentet fra: ”Hovedoppgaver”. Norsk litteraturkritikks historie 1770-1940. Bind I: 1770-1848. Red. Edvard Beyer m.fl. Oslo, 1990

• Moi, Morten: ”Romerrikets fall” eller embetsmannspoesien og litteraturkritikken. – Dikt og kritikk i den litterære institusjonens etableringsfase 1814-1850. (1985)
• Sandvei, Bård: Trekanten Johan S. Welhaven – Henrik Wergeland – Nicolai Wergeland. Hovedpunkter i den første litterære og estetiske strid i Norge. (1977)
• Tveiten, Anne: Paul Botten Hansen som litteraturkritiker. (1982)
• Lysne, Astrid: Camilla Collet som litteraturkritiker. (1984)
• Kleven, Ingeborg: Mottakelsen av Ibsens Brand i nordisk presse i året 1866. (1984)
• Hansen, Arild: Mottakelsen av Bjørnstjerne Bjørnsons Redaktæren (1875) og En fallitt (1874). (1981)
• Hovde, Knut: Mottakelsen av Bjørnsons Leonarda (1879) og Ibsens Et dukkehjem (1879). (1981)
• Bjelland, Elisabeth: Mottakelsen av og debatten omkring Alex. L. Kiellands Arbeidsfolk (1881). (1981)
• Flornes, Brita: Kvinnelige norske kritikere om Henrik Ibsen i 1880- og 1890-årene. (1984)
• Myrvang, Berit: Mottakelsen av Amalie Skrams verk. (1980)
• Langdal, Jon: Nyt Tidsskrift (1882-87) som litterært tidsskrift. En kritisk kommentar. (1972)
• Røland, Halldis Marie: Jonas Lie: Kommandørens Døttre (1886). Analyse og samtidsmottakelse. (1985)
• Halse, Anne Marit: Nylænde 1887-1916. Litteraturkritikk fra kvinnesynspunkt. (1980)
• Vethe, Anne: En kvinnelig forfatter og den mannlige avantgarde. Laura Kieller: Mænd af ære (1890) og kritikken. (1982)
• Strand, Nina: Sigbjørn Obstfelder: Digte. Estetikk, poesi og kritikk. (1982)
• Sagedal, Åse Andersen: Samtiden som litterært tidsskrift 1890-1900. (1978)
• Henriksen, Tone: Samtiden som litterært tidsskrift 1901-10. (1980)
• Løset, Rannveig: Samtiden som ”Tidsskrift for litteratur” 1911-20 (1981)
• Sæbø, Elsa: Fernanda Nissen som litteratur- og teaterkritiker. (1983)
• Brekken, Bjørn: Anders Krogvig – litteraturkritikeren og litteraturhistorikeren. (1981)
• Haugsbakk, Geir: Arbeiderbevegelsen og litteraturen. – En undersøkelse av litteraturkritikken innenfor arbeideroffentligheten i 1920-åra med hovedvekt på Social-Demokraten/Arbeiderbladet. (1983)
• Gulli, Ellen: Kvinneromaner i samtidens og ettertidens lys. Om mottakelsen av Nini Roll Ankers Benedicte Stendal. Det svake kjøn, Den som henger i en tråd og Kvinnen og den svarte fuglen. (1984)
• H. Skottene: Kristenfolket i møte med skjønnlitteraturen. En undersøkelse av litteraturkritikken innenfor den kristelige offentlighet med særlig vekt på Eivind Berggravs kritikerskap. (1983, licensiatavh.)
• Sandvik, Oddleiv: Litteraturkritikk i dagbladet Dagen 1919-40. (1984)
• Jørgensen, Eivind. Ronald Fanten som litteraturkritiker. (1981)
• Nære, Arvid: Natur og samfunn hos Sigurd Hoel. Noen trekk ved litteratur- og samfunnskritikken til Sigurd Hoel i tidsrommet 1927-47. (1978)
• Johnsen, Walther: Sigurd Hoels romaner i Syndere i sommersol og En da i oktober. En analyse av mottakelse med hovedvekt på avisanmeldelsene. (1984)
• Venemyr, Brith: Tolkninger og vurderinger av Sigurd Hoels roman Fjorten dager før frostnettene i samtidskritikken og seinere forskning og kritikk. (1984)
• Bade, Erik: Norsk lyrikk-kritikk i 1930-åra. En studie på basis av anmeldelser av diktsamlinger av Arnulf Øverland, Rolf Jacobsen og Claes Gill. (1977)
• Tretvoll, Einar: Diskusjonen om Olav Duuns Samtid (1936) i dagspressen og i artikler og bøker om Duun. (1978)
• Lysne, Dagmar: Sonja Hagemann som kritiker av barne- og ungdomslitteratur. (1980)
• Ingebriktsen, Brit Kari: Kvinnepolitikk og litteratursyn i Kvinnen og tiden 1945-50. (1981)
• Semmen, Inger Marie: Tidsskriftet i Vinduet i Nic Stangs redaktørtid. ”Et litterært tidsbilde” med hovedvekt på kritikken. (1982)
• Madsen, Widar: Mottakelsen av tre av Paal Brekkes diktsamlinger: Skyggefektning (1949), Løft min krone, vind fra intet (1957), Roerne fra Itaka (1960). (1980)
• Knutzen, Tom: Kritikerreaksjoner på Ragnhild Magerøys trilogi: Gunhild (1957), Forbannet kvinne (1958) og Kjærligheten spør ikke (1960). (1980)
• Stenersen, Tore: Litteratursyn i Profil-årgangen 1966-70. (1981)
• Hansveen, Erik: Tidsskriftet Profil. Litterær teori og kritikk 1969-80. (1983)
• Rønningen, Bjørn. Diskusjon i presse og tidsskrifter om Kåre Holts roman Kappløpet (1974). (1980)
• Jensen, Tordis: Mottakelsen av Johan Borgens roman Den røde tåken og Min arn, min tarm. (Under arbeid)
• Kjeldsberg, Mette: ”Sannare enn røynsle?” En redegjørelse for debatten rundt Kjartan Fløgstads roman Dalen–Portland. (1980)
• Halvorsen, Ellen: Tove Nielsen som litteraturkritiker. Meningskritikk eller litterær kritikk? (1980)